NordForsk lancerer nu forskningsopslag inden for Nordic Research Infrastructure Hubs. Opslaget har et budget på 17 millioner NOK og deadline for ansøgninger er 22. oktober 2019
NordForsks nye initiativ har som målsetting å fremme tverrfaglig forskning av høy kvalitet som kombinerer og integrerer kunnskap fra flere fagområder. Den første utlysningen i Nordisk initiativ for tverrfaglig forskning har et budsjett på totalt 120 millioner norske kroner og søknadsfrist er 13. november 2019.
De nordiske landene har samarbeidet tett om samfunnssikkerhet i flere tiår, og i de siste årene er denne tradisjonen blitt styrket gjennom en rekke politiske initiativ på tvers av landegrensene. I 2016 ble fire prosjekter finansiert under Nordisk initiativ om samfunnssikkerhets utlysning om samfunn, integritet og IKT-sikkerhet. Nylig møttes de i Haag for å utveksle erfaringer og fortelle om hvordan det har gått så langt.
Store fremskritt innen mange fagområder gjør det i dag mulig å persontilpasse medisinsk behandling. Likevel mangler det i stor grad produkter som gjør dette mulig i praksis, spesielt ved behandling som pasienten selv foretar hjemme. Det ønsker Nordic POP å gjøre noe med. — Vårt mål er å utvikle fremtidens farmasøytiske produkter og teknologiske løsninger, hvor individuelt tilpasset medisinsk behandling er nøkkelord, sier professor Ingunn Tho fra Nordic POP og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo
Nordisk komité for bioetikk arrangerte nylig konferansen «Bioethics of clinical innovation and unproven methods» i samarbeid med Center for Retlige Studier i Velfærd og Marked ved Københavns Universitet. Konferansen tok for seg etiske problemstillinger knyttet til kliniske innovasjoner og eksperimentell behandling i dagens helsevesen.
Aldri før har så mange barn og unge i Norden overlevd kreft, men livet etter en kreftsykdom kan være utfordrende. Ulike senskader kan føre til at barnekreftoverlevere sliter med konsentrasjonsvansker, trøtthet, eller depresjon, i tillegg til at kreften og behandlingen øker risikoen for en lang rekke sykdommer. Samtidig mangler man kunnskap om hvordan barnekreftoverlevelse påvirker utdanning, arbeidsliv og familieliv. Ved hjelp av nordiske registre skal NordForsk-prosjektet SALiCCS gjøre noe med det.
Under årets AAAS-konferanse i Washington D.C. deltok NordForsk med sesjonen Nordic Registers and Biobanks: A Goldmine for Precision Medicine Research. Sesjonen satte søkelyset på hvordan de nordiske registrene benyttes innen forskning, og hvordan nordiske forskningsråd og beslutningstakere jobber sammen for å fremme registerforskning over landegrensene. Innleggene ble holdt av Camilla Stoltenberg, direktør ved det norske Folkehelseinstituttet, professor Paul W. Franks fra Lund universitet, og NordForsks Maria Nilsson.
NordForsk with partners are issuing a call for proposals for research projects under the Joint Nordic-UK Research Programme on Migration and Integration. The call has a budget of NOK 65 million.
I flere hundre år har de nordiske landene samlet inn opplysninger om hver enkelt borger. Det finnes registre i Norden som går helt tilbake til 1700-tallet med informasjon om blant annet fødested, giftemål, og død. I våre dager er det enda flere registre, og kobler man registerdataene sammen, gir det uendelig med informasjon om en persons livsløp. Denne informasjonen er god som gull og uvurderlig for nordiske forskere som kilde til unik kunnskap. Den 17. februar, under årets American Association for the Advancement of Science-konferanse i Washington D. C, forteller Maria Nilsson om NordForsks satsing på å fremme nordisk forskningssamarbeid basert på registerdata.
NordForsk, Kreftforeningen og Norges forskningsråd har gått sammen om en historisk investering i barnekreftforskning i Norden, og tildeler totalt 30 millioner NOK til tre nordiske prosjekter innenfor persontilpasset kreftbehandling for barn. Prosjektene vil gjennom nordisk samarbeid om kliniske studier bidra til at barn som rammes av kreft kan få tilgang til de mest moderne behandlingene. – Jeg er veldig spent på å følge med på disse prosjektene, både fordi de er gode i seg selv, men også fordi de kan bidra til å bane vei for mer samarbeid om klinisk forskning i Norden, sier Norges helse- og omsorgsminister, Bent Høie.