I 2016 ble fire prosjekter finansiert under Nordisk initiativ for samfunnssikkerhets utlysning om samfunn, integritet og IKT-sikkerhet. Nylig møttes de i Haag for å utveksle erfaringer og fortelle om hvordan det har gått så langt.
Utlysningen var et samarbeid mellom NordForsk, det nederlandske forskningsrådet NWO og et av Storbritannias syv forskningsråd, Economic and Social Research Council (ESRC). De fire prosjektene mottok i overkant av fire millioner euro, og består av partnere i de nordiske landene, Nederland og Storbritannia.
– Vi er veldig glade for at vi gikk sammen med Nederland og Storbritannia om en utlysning innen cybersecurity ettersom det er fornuftig å samarbeide på tvers av nasjonale landegrenser, når det ikke finnes tilsvarende grenser digitalt. Norden, Nederland og Storbritannia står overfor mange av de samme utfordringene når det gjelder datakriminalitet, men også samfunnsmessige utfordringer generelt er felles for landene, sa Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd og leder av komitéen for Nordisk initiativ om samfunnssikkerhet, før hun la til:
– Gjennom dagen fikk vi gode presentasjoner av interessante og svært relevante prosjekter om cybersikkerhet og viktige samfunnsverdier. Prosjektene kan allerede to år etter oppstart vise til interessante forskningsfunn om befolkningens holdninger til overvåkning på nett, politiets bruk av nettet for kriminalitetsbekjempelse og kobling av personsensitive data for bedre helsetjenester. komiteen ser frem til videre utvikling innenfor og på tvers av prosjektene i porteføljen. Dette vil gi viktige bidrag til kunnskapsutviklingen på samfunnssikkerhetsområdet, og samtidig bidra med kunnskap relevant for politikkutforming og praksis.
Police Detectives on the TOR-network
Anonymitet kan være en livsnødvendighet for de som kjemper for demokratiet, men det kan også være et hjelpemiddel som utnytter det såkalte «darknet» for sin virksomhet. NordForsk-prosjektet Police Detectives on the TOR-network forsker på hvordan man kan finne balansen mellom å stoppe forbrytelser og legitime behov for anonymitet.
Forkortelsen TOR står for «The Onion Router» som er en programvare for å utveksle informasjon uten at det går an å spore hvem som er avsender og mottaker, og har som mål å beskytte brukernes personlige frihet, personvern og evne til å drive konfidensiell virksomhet, ved å hindre overvåking av nettaktiviteten. Noe av det positive med TOR er at for eksempel journalister kan samle inn konfidensiell informasjon fra varslere, men samtidig kan det også brukes til spredning av barnepornografi, salg av narkotika og planlegging av terrorangrep. En av utfordringene for politiet er hvordan de samler inn informasjonen, både i et rettsteknisk, etisk og juridisk perspektiv.
– Innsamlingen av informasjon må skje på en måte som er forenlig med menneskerettighetene og følge strenge vitenskapelige prinsipper, sier professor Oliver Popov som leder den svenske delen av forskningsprosjektet.
– Den generelle regelen er at politiet i et land ikke kan samle inn rettstekniske bevis i et annet land uten tillatelse fra det landet, sier prosjektleder Wouter Stol, som er en tidligere politimann som underviser i datasikkerhet ved Open Universiteit i Nederland og forklarer videre:
– I Nederland så arbeider politiet ut ifra en generell regel om at så lenge det er usikkert hvilket land en server er plassert i så kan politiet fortsette etterforskningen, men så fort det er klart at den er i et annet land så avbrytes etterforskningen. Hvis det ikke kan inngås et samarbeid med det gjeldende landet så stoppes hele prosessen.
Å finne balansen mellom anonymitet og personvern på den ene siden og effektivt politiarbeidet blir trolig ikke enklere med årene. Professor Angela Sasse, den nå tidligere direktøren for UK Research Institute in Science of Cyber Security (RISCS), uttalte seg om temaet til NordForsk magasin i 2016:
– Jeg er sterkt tvilende til at nøkkelen til et tryggere samfunn ligger i mer overvåking. Det er en illusjon at bare du har nok data så kan du finne alt eller alle. Det blir ikke lettere å finne nålen ved å gjøre høystakken større. Jeg tror derfor at alle ledende sikkerhetsforskere er enige om at det ikke er en avveining mellom sikkerhet og personvern. For å kunne leve i et fritt samfunn må vi ha et privatliv, selv om politi eller andre myndighetsinstanser mener at deres arbeid blir lettere med mer overvåking. Ingen ønsker seg et totalitært samfunn, sa Angela Sasse den gang.
