American Association for the Advancement of Science (AAAS) ble grunnlagt i 1848 og er verdens største sammenslutning av forskere. Organisasjonen har rundt 120 000 medlemmer, og den årlige konferanse samler tusenvis av deltagere fra hele verden.
NordForsk-direktør Arne Flåøyen ønsket AAAS-deltagerne velkommen til sesjonen og ga dem en kort introduksjon til Norden og NordForsk, før Camilla Stoltenberg, direktør ved det norske Folkehelseinstituttet, var første taler.
I innlegget «When an entire region is a cohort” forklarte Stoltenberg hvordan de nordiske landene har etablert ulike nasjonale registre, befolkningsbaserte kohorter, og biobanker over lang tid, og gjort dem til en del av regionens samfunnsinfrastruktur for forskning. Hun mener infrastrukturen er en innovasjon i seg selv, men bør utvikles videre for å få frem ny kunnskap i fremtiden, og trakk frem at med totalt 27 millioner innbyggere i Norden vil økt samarbeid over landegrensene, gjøre regionen til en attraktiv kunnskapsregion også globalt.
Professor Paul W. Franks representerte the Nordic Precision Medicine Initiative, og forklarte bakgrunnen for initiativet som ble startet i 2015, hva persontilpasset medisin er, og hvilke muligheter det gir. Gjennom persontilpasset medisin vil det bli mulig å dele inn pasientgrupper og tilby mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og det vil samtidig bli mindre unødvendig behandling. Pasienter med sjeldne sykdommer kan spesielt ha stor nytte av persontilpasset medisin, sa Franks.
Videre fortalte Maria Nilsson om NordForsks årelange satsing på å fremme nordisk forskningssamarbeid basert på registerdata. Hun leder NordForsks helse- og velferdsprogram som ble startet opp i 2014, har et budsjett på over 400 millioner norske kroner, og har finansiert over 30 prosjekter, der mange tar for seg muligheter og utfordringer knyttet til registerforskning.
– Det var opprinnelig kirken som samlet inn informasjon om innbyggerne, men i dag er innsamlingen en integrert del av det nordiske velferdssamfunnet, gjennom store databanker og ulike registre. Kombinasjonen av disse dataene med den enkeltes personnummer, gjør at vi får unike muligheter for å studere alle mulige sammenhenger på tvers av Norden, for eksempel senvirkninger av medisinsk behandling eller sammenhengen mellom folks helse og yrke, forklarte Nilsson.
Den islandske ministeren for nordisk samarbeid, Sigurdur Ingi Jóhannsson, representerte det islandske formannskapet for Nordisk ministerråd, og avsluttet sesjonen med å takke de fremmøtte for oppmøtet.
– At Norden besitter mange hundre år med data om landenes befolkning er en fantastisk skattekiste, og når man utveksler data fra ulike registre og biobanker over landegrensene får man også en verdifull forskning og innovasjonsressurs. I Norden ser vi muligheter for økt transatlantisk samarbeid gjennom felles forskning- og innovasjons initiativ basert på de nordiske registrene, sa Sigurdur Ingi Jóhannsson.
