"Krigeren har den mest emblematiske rollen for hele vikingtiden."
"Hvis du lukker øynene og sier ‘vikingtid’, vil de fleste seg for seg en kriger. En mannlig kriger med øks og skjold, og selvsagt med skjegg."
– Vi ønsker å utvide denne forståelsen, og forsøke å spre den forskningsmessige forståelsen av hva vikingtiden er. Da må vi sette vikingkrigerne inn i en bredere kulturell sammenheng, og få frem at de har flere dimensjoner.
Ordene tilhører Marianne Moen, som leder det nordiske forskningsprosjektet Making a Warrior: The Social Implications of Viking Age Martial Ideologies. Hun forteller at vikingtiden er et populærvitenskapelig fenomen som lever sitt eget liv på utsiden av akademia.
– Det er den vikingtiden alle kjenner og relaterer seg til, og som brukes som en aktiv del av kulturarven i de nordiske landene. I Making a Warrior-prosjektet har vi en målsetting om å problematisere denne fremstillingen, og forsøke å formidle den forskningsmessige forståelsen av hva vikingtiden er. For oss blir det da naturlig å gå for krigeren, for alle har en idé om denne figuren. Dermed blir det også veldig viktig, for det er den største knaggen vi har å henge vikingtiden på.
Arkeolog: Prosjektleder Marianne Moen er en av flere arkeologer i prosjektet, som også omfatter etnologer, historikere og religionsforskere.
Ingen fastlåst identitet
Moen beskriver at de ønsker å analysere vikingkrigerne ut fra en bredere kulturell sammenheng, og se på krigernes ulike roller i de samfunnene de var en del av.
– Det å være kriger var ikke en fastlåst identitet. Du er jo ikke født kriger. Ikke sluttet du livet som kriger heller, med mindre du døde i kamp. En stund var man barn, og så var man ungdom, og så var man kanskje husbond, far og bonde. Og så kom man tilbake som kriger, og senere noe helt annet. Det er de overgangene som er interessante og som vi skal analysere, og vi tror det vil bidra til å nyansere historiene om vikingkrigerne. I stedet for klisjeaktige og endimensjonale krigere, så kan vi heller se hvordan identitetene har vært flytende og forandret seg over tid.
Moen fremhever at denne tilnærmingen bryter med en moderne populærkulturell tendens.
– Det er jo ikke til å stikke under en stol at høyreekstremismen har hatt et komplisert forhold til vikingtiden. Det går jo i bølger, og lang tid etter andre verdenskrig var det stille om vikingkrigerne. Da handlet vikingtiden mer om prosesser og handel og fredeligere sysler. Men i løpet av de siste 30 årene har denne krigermyten begynt å vokse frem igjen, blant annet med nynazistiske grupper som bruker vikingsymbolikk, med den følge at forskningsverdenen responderer med mer fokus og problematisering. Jeg opplever det som litt ubehagelig å ta i, men samtidig helt nødvendig.
Politisk forskning
Moen understreker at denne tilnærmingen har en politisk dimensjon.
– Jeg mener jo at mitt fag, arkeologi, er politisk – uansett hvordan man vrir og vender på det. Og når jeg sier det, så er det mange som rister på hodet. Men det er et faktum at historiene vi forteller om fortiden, brukes aktivt i samfunnet for å støtte opp om nasjonale narrativer og identiteter. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men man må være klar over at det skjer.
– Det er ingen tvil om at kulturarv er kjempeviktig for folk. Og det er veldig politisk. Og det følger det et kjempeansvar. Blant annet fordi de historiene vi forteller om fortiden, de ekskluderer jo automatisk andre historier om fortiden. Dermed blir det politiske valg. I mitt yrkesliv har jeg hatt veldig feministiske vinklinger på kunnskapsproduksjon, og jeg blir veldig ofte spurt om det ikke er veldig politisk. Og da blir svaret ‘Jo, men det er jo like politisk å ikke være det’. Uansett hva du gjør, når du produserer kunnskap om en felles fortid, så tar du politiske valg hele tiden.
Kvinnelige krigere
Vikingmytologien bygger oppunder bildet av vikingenes verden som mannsdominert. Ifølge Moen er det uenighet om hvilken rolle kvinnene hadde i vikingtiden.
– Det kommer veldig an på hvem du spør. Men det i seg selv er kanskje et tydelig svar. Det finnes forskjellige synspunkter, og jeg tror at forståelsen av kvinnenes rolle har gått gjennom en nyansering de siste 40 årene, men vi er ikke ferdige med den samtalen, og det blir vi nok heller ikke på en liten stund.
Vikingkrigerne er ofte fremstilt veldig macho, og forbindes ofte med menn. Det finnes samtidig forskning som tyder på at det fantes kvinnelige krigere, såkalte skjoldmøyer. Hva kan du si om dem?
– Det er ingen tvil om at det finnes graver med kvinnelige krigere. Ikke mange, men det finnes. Og så kommer det helt an på hvordan man definerer ‘kriger’. I Norge er det for eksempel flere graver der kvinner er begravet med økser, som oftest den type økser som kan være enten redskap eller våpen.
– Jeg er samtidig ganske overbevist om at det ikke var like mange av dem som det var mannlige krigere. Det var ikke nødvendigvis vanlig, men heller ikke uakseptert. Men det i seg selv nyanserer jo historien om vikingkrigeren. For plutselig så er ikke langskipet bare fullt av menn med skjegg. Og det ville ha endret dynamikken og samspillet i krigergruppen. Og det er et av de aspektene omkring krigerrollen vi vil se på.
Fakta: Making a Warrior
Prosjekt: Making a Warrior: the Social Implications of Viking Age Martial Ideologies
Project leader: Marianne Moen, Seksjonsleder ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Deltakere fra Danmark, Island, Norge og Sverige
Finansiert av NordForsk gjennom NOS-HS Project Grants
Prosjektperiode: 2023 – 2026
