Dette kommer fram i en kartlegging av de nordiske landenes satsing på COVID-19-relatert forskning. Kartleggingen er gjennomført av NordForsk i perioden februar–april 2021, og omfatter både iverksatte og planlagte initiativer fra offentlige og private forskningsfinansiører i Norden.
Les rapporten: Funding for COVID-19 related research in the Nordic countries 2020-2021
– Denne rapporten viser at de nordiske forskningsfinansiørene har evne til å omstille seg hurtig i en situasjon hvor ny kunnskap trengs raskt for å løse store samfunnsutfordringer, sier Arne Flåøyen, direktør i NordForsk.
– Spørsmålet er om systemet har hatt tilstrekkelig evne til å gjennomføre god kvalitetssikring av alle aktivitetene som har blitt planlagt på så kort tid, sier Flåøyen.
Flåøyen peker også på muligheten for bedre
koordinering:
– De aller fleste forskningsaktivitetene som nå settes i gang skal foregå innen
hvert enkelt land. Jeg mener man med fordel kunne ha koordinert flere
aktiviteter på tvers i Norden og etablert flere nordiske prosjekter. På den
måten kunne man enklere samarbeide om å bruke data fra flere land og kvaliteten
på forskningen ville blitt bedre.
Mest til medisin
Ikke uventet er et flertall av prosjektene – 58 prosent – innenfor medisin og helse. Det er totalt satt av 1,9 milliarder kroner til denne typen forskning. Den nest største kategorien er samfunnsvitenskap med 23 prosent (751 millioner), fulgt av innovasjon med 10 prosent (319 millioner).
Store nasjonale forskjeller
Det er store nasjonale forskjeller i hvor mye og hvilken type forskning de nordiske landene finansierer.
Sverige har satt av 1 552 millioner kroner til COVID-19-forskning. Dette utgjør 47 prosent av de 3,3 milliarder kronene som er bevilget eller øremerket COVID-19-forskning. Finland har satt av 608 millioner (19 prosent), Danmark 522 millioner (16 prosent), Norge 506 millioner (15 prosent), Island 8 og Færøyene 4 millioner, mens NordForsk og andre nordiske finansiører bidrar med 68 millioner, det vil si 2 prosent.
I Sverige, Danmark og Island er det medisin og helse som får mest støtte. Dette gjelder særlig Sverige og Island, der henholdsvis 80 og 82 prosent av finansieringen går til dette. I Danmark går 51 prosent.
I Norge og Finland er det derimot den samfunnsvitenskapelige forskningen som får mest støtte. I Norge gjelder dette 67 prosent av den totale COVID-19-relaterte forskningen, mens den utgjør 44 prosent av den finske. Her er kontrasten til Sverige og Danmark stor: I Danmark utgjør samfunnsvitenskapelig forskning 14 prosent, og i Sverige kun 4 prosent.
