Stefania Serafin er professor ved Institut for arkitektur, design og medieteknologi ved Aalborg Universitet i København og prosjektleder for Nordic Sound and Music Computing Network (Nordic SMC). Hun forklarer at lyd- og musikkinformatikk ikke er et nytt forskningsområde.
– Nordic SMC bygger på et forskningsfelt som ble etablert for flere tiår siden. Det vi gjør er å forske på lyd fra ulike perspektiver. Det handler ikke bare om lyd og teknologi, men om folks sosiale liv, om psykologi, helse, samfunn og så videre. Vi kombinerer vitenskapelige, teknologiske og kunstneriske metoder, og det er et grunnleggende tverrfaglig fagområde.
Hva er målet med nettverket?
– Målet er å koble sammen nordiske forskere, å samarbeide og skape sterke fagmiljøer og nettverk. Vi vil identifisere og styrke det nordiske potensialet innen SMC og skape nye forskningsbaner og agendaer. Deltakerne kommer fra fagmiljøer med ulike styrker. Vi har for eksempel Aalto-universitetet i Finland, som har en sterk tradisjon for akustikk, og Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige, som er god på sonifisering – det vil si formidling av informasjon gjennom lyd. Det er også et av våre mål, nemlig å forene sterke fagmiljøer fra ulike land, og å dele infrastruktur og utveksle kunnskap, metoder og verktøy.
– Selv om nettverkspartnere stort sett er etablerte forskere, er det også viktig å støtte unge forskere og forskningsutveksling, så vi etablerer møteplasser som konferanser og sommerskoler, samt kortvarige vitenskapelige missions.
“Norden er godt posisjonert. Generelt kan vi si at den nordiske regionen har et robust miljø for forskning på lyd- og musikkinformatikk.”
Stefania Serafin
Hva er formålet med denne typen forskning?
– Denne forskningen kommer med betydelige samfunnsgevinster. Lyder omgir oss hele tiden, og alle hverdagsobjektene vi omgir oss med har forskjellige lyder. Vi er interessert i effekten lyder har på oss, hvordan lyder brukes i det daglige livet, og hvordan vi kan bruke lyd til fordel for samfunnet. Vi vet at lyd er viktig for våre følelser, og at når de brukes riktig, kan lyder blant annet brukes i rehabilitering av pasienter, og gjøre det mulig for dem å ha større utbytte av medisinsk behandling. For eksempel i behandlingen av Parkinsons sykdom, som er en sykdom som kan gi folk en ujevn gange. Med riktig hørselsbehandling og rytmebruk kan vi hjelpe dem til å få en jevnere gangrytme, som igjen bidrar til at pasientene mestrer sykdommen bedre.
– Et annet eksempel på vårt arbeid er knyttet til det som skjedde under pandemien, da mange konserter fant sted uten publikum til stede. Digitale konserter vil sannsynligvis fortsatt bli arrangert. Vi utforsker hvordan lyd kan brukes til å skape en følelse av fellesskap og tilstedeværelse når konserter gjennomføres på nett.
Vi er omgitt av databaserte lyder på daglig basis. Når jeg låser telefonen, når PC-en starter og når jeg kjører. Hvor mye forskning ligger bak disse lydene?
– Digitale lyder begynner å bli mer nøye utformet. Bedrifter legger mer vekt på dette nå, og de store selskapene har lyddesignere. Et stort problem med elbiler har vært at fotgjengere ikke kunne høre dem, noe som førte til en rekke ulykker. Nå jobber bilprodusentene med kunstig lyd for å bedre trafikksikkerheten.
Det virker som din forskning er i skjæringspunktet mellom innovasjon og forskning?
– Ja, det stemmer. Spesielt er selskaper som jobber med virtuell og utvidet virkelighet interessert i samarbeid med oss, men også kultur- og musikksektoren samt helsesektoren. Vi samarbeider med Center for Hørelse og Balance på Rigshospitalet i København for å utforske hvordan hørselshemmede kan trene ved hjelp av lyd og musikk. Og selvfølgelig var forskning fra lyd- og musikkinformatikk en nøkkelkomponent i utviklingen som gjorde mobiltelefonen til den primære musikkspilleren for yngre generasjoner. Hos Nordic SMC bruker vi vitenskapelig forskning på høyt nivå for å øke nordisk innovasjon og konkurranseevne innen SMC-relaterte næringer.
Hva kan du si om kvaliteten på denne forskningen i Norden?
– Norden er godt posisjonert. Generelt kan vi si at den nordiske regionen har et robust miljø for forskning på lyd- og musikkinformatikk. Våre kolleger fra lenger sør i Europa er ganske sjalu på forholdene vi opererer under.»
Hva er den nordiske merverdien av nordisk SMC?
– Vårt nettverk gjør det mulig for flere relativt små forskningsgrupper å jobbe sammen og ha global innvirkning på det fremvoksende feltet lyd- og musikkinformatikk. Dette er mulig på grunn av likhetene mellom landene og institusjonene. Evnen til å dele ressurser i form av laboratorier, kunnskap og omfattende studentutveksling, sammen med støtte til unge forskere, har posisjonert Norden som et sentralt knutepunkt i lyd- og musikkinformatikk-samfunnet. – Videre har evnen til å samarbeide økt den vitenskapelige kvaliteten på enkeltforskningsgrupper som leverer sterke og virkningsfulle samarbeidspublikasjoner. I tillegg jobber partnerne for tiden med å tilpasse utdanningsaktiviteter mer effektivt, samt utforske fremtidig finansiering for å holde det nordiske SMC-nettverket sterkt og produktivt.
Virtuell tur
I denne videoen presenterer Stefano Fasciani og Alexander Refsum Jensenius laboratorier og studioer ved Institutt for musikkvitenskap og RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo. Videoen ble presentert på Sound and Music Computing-konferansen i 2021.
