Det er spørsmål forskerne i prosjektet Where does the green economy grow? The Geography Of Nordic Sustainability Transitions (GONST) har sett på. De har sammenlignet en rekke regioner i Danmark, Finland, Norge og Sverige.
Prosjektleder Teis Hansen fra Københavns Universitet forteller at regionale myndigheter har utviklet og iverksatt grønn vekst-politikk fra to ulike vinkler. Den ene handler om avkarbonisering av aktiviteter de selv har kontroll over, for eksempel offentlig transport. Den andre handler om å stimulere regionens eksisterende og nye industrier i en grønnere retning.
I prosjektets tittel spør forsker hvor den grønne økonomien gror. Og de har funnet svaret:
– Det korte svaret er at den grønne økonomien gror mange steder i Norden, og at det i høy grad er etablerte industrier som bidrar til den grønne utviklingen. Dette har vi sett innenfor blant annet skogbruk, papp- og papirindustri, maritim industri og transportsektoren. Det finnes noen nye grønne industrier som vokser fram, men det er de etablerte industrier med lang historikk som er de primære driverne bak utviklingen.
– Et eksempel er transportsektorens bruk av biogass. I Skåne i Sverige har de regionale myndighetene presset på for at transportselskapene skal benytte biogass som drivstoff. Dette er et viktig bidrag til det grønne skiftet i regionen, men utviklingen av biogass er tett knyttet til den tradisjonelle landbruksindustrien, til avfallshåndtering og vannrensning. Så selv om teknologien har vokst frem de siste 30 år, har den sitt utgangspunkt i den tradisjonelle industrien.
Når det gjelder spørsmålet om hva som er de viktigste faktorene for at en region skal oppleve grønn vekst, forklarer Hansen at det er mange faktorer som spiller inn, slik som nasjonale og lokale beslutningstakere, industrien, utdanning og forskning i regionen og sivilsamfunnet. Men de har også funnet at de regionale myndigheter og universiteter ofte spiller helt avgjørende roller. Et eksempel er Värmland i Sverige.
I Värmland har ulike aktører gått sammen om å etablere «The Paper Province».
Dette er en innovasjonklynge der papirindustrien samarbeider med blant andre myndigheter og forskere.
– Värmland har en stor papirindustri, og da denne industrien opplevde redusert etterspørsel, dreide de fokus fra produksjon av cellulose og papir til en skogsbasert bioøkonomi. Her var de regionale myndighetene sentrale i å utvikle samarbeidet og legge til rette for bruk av regionale baserte midler, mens Karlstads Universitet har bidratt med kunnskap og utvikling av nye løsninger, i samarbeid med industrien.
– I forskningslitteraturen har vi sett at det finnes noen forenklede forestillinger om hvem som driver omstillingsprosessene, og at det ofte vises til nye næringer. Men virkeligheten er mer komplisert enn dette. Det er omskiftelig hvem som leder an fra periode til periode, og en spesifikk type aktør kan ha flere ulike roller. Det finnes aktører som både jobber for og mot endring. Det kan for eksempel være en tradisjonell industri som har sine inntekter fra virksomhet som ikke er bæredyktig, men som samtidig deltar i utviklingen av grønne løsninger – ikke nødvendigvis fordi det lønner seg nå, men fordi det kan lønne seg for dem i framtiden. Aktører innen olje og gass kan arbeide for at omstillingen skal ta tid, men investerer samtidig i biodrivstoff for at de skal kunne profitere av omstillingen.
Ifølge Hansen og hans kolleger krever utviklingen av grønn vekst økonomiske og samfunnsmessige endringer som er dype, strukturelle og systematiske, framfor marginale. Hvem er det da som er best rustet til å arbeide med grønn vekst?
– Det er viktig når det gjelder brede, strukturelle endringer, så kan man ikke plassere det på et bestemt kontor i et departement. Det går på tvers av alle siloer og sektorer, det influerer på så mange ulike områder av våre hverdager. Det handler om reguleringer, forretningsstrategier og så videre. Om de ulike aktører innenfor ulike policynivåer ikke snakker sammen, vil politikken ikke fungere bra, og ikke skje hurtig nok.
Selv om forskningen omhandler brede deler av samfunnet, er den likevel mer relevant for én bestemt målgruppe.
– Denne typen forskning har stor anvendelighet blant beslutningstakere. Den er mindre fokusert på enkeltvirksomheter og hvordan de kan bli mer profitable, men handler mer om hva regionale myndigheter kan gjøre for å skape grønn vekst. Mye av den forskningen vi lager er faktisk fokusert på policy, og handler om hvordan regionale myndigheter søker å skape gode rammevilkår for en grønn omstilling. Det handler altså om den brede samfunnsmessige relevans.
For å sikre at at kunnskapet når fram til de rette målgruppene, har forskerne fra GONST deltatt i utviklingen av kurset «Policy for Green Growth and System Innovation».
– Dette kurset bygger på innsikt fra GONST og vårt samarbeid med andre deltakere i NordForsks program for grønn vekst. Det har gjort det mulig å dele den kunnskapen vi har bygget opp, og gjøre den anvendelig for de aktørene som kan ha behov for den. Kurset har hatt fire moduler, blant annet en som spesifikt fokuserer på hva slags kompetanse man trenger i offentlig sektor når man skal arbeide med grønn omstilling. Vi har hatt deltakere fra fire forskjellige land, fra ulike sektorer og med ulik kompetanse. På den måten har kurset og innsiktene fra Grønn vekst-programmet hatt stor nordisk merverdi.
