Den nordiske velferdsmodellen handler om likhet og solidaritet og det er en overhengende risiko for et samfunn preget av ulikhet og konflikt hvis man gir flyktningene dårlige tilbud, hevder professor Krasnik.
Allan Krasnik er leder for Dansk Forskningscenter for Migration, Etnicitet og Sundhed ved Københavns Universitet og prosjektleder for Coming of Age in Exile (CAGE), et av prosjektene i NordForsks helse- og velferdsprogram. CAGE startet opp i 2015 og prosjektet setter søkelyset på helse- og velferdssituasjonen til flyktninger som kommer til Norden. Et aktuelt tema for alle de nordiske landene, både i dag og i årene som kommer.
– Vi har en teori om at flyktningenes integrasjon i de nordiske samfunnene, helsetilstanden og innpass i arbeidslivet avhenger av tilbudet de mottar etter ankomst. CAGE vil foreta komparative analyser på tvers av de nordiske landene for å undersøke utviklingen av helse og sosioøkonomiske ulikheter blant flyktningene som har kommet til Norden de siste tiårene, forteller professor Krasnik.
– Det er dokumentert at flyktninger har problemer med å få utdanning på samme nivå som majoritetsbefolkningen i landet de kommer til, få like arbeidsvilkår og kanskje viktigst, at mange har helseproblemer, spesielt mentale utfordringer som gjør hverdagen vanskelig. Dette må håndteres på en god måte for at vi skal beholde dagens samfunn slik vi kjenner dem, sier han og legger til:
– Ettersom det er første gang et nordisk forskningsprosjekt knytter helse, utdanning og arbeidsliv sammen, har vi en helt unik mulighet til å få belyst de komplekse spørsmålene som prosjektet tar for seg. Det blir veldig interessant å se på de ulik praksisene som benyttes i Norden.
Et felt preget av fordommer
Den økte tilstrømningen av flyktninger til de nordiske landene har vekket mange sterke følelser. Krasnik er derfor klar på at CAGE tar på seg et viktig ansvar når de forsker på et så konfliktpreget felt.
– Utfordringen er å analysere og belyse temaet uten å stigmatisere ettersom det finnes mange fordommer og stereotyper knyttet til flyktninger. Det er vår oppgave å nyansere disse forestillingene og sikre at aktører på området får den nødvendige kunnskapen de trenger for å handle rasjonelt og effektivt, sier han.
– De siste årene har flere beslutninger blitt tatt på bakgrunn av fordommer, og spesielt helsepolitikk blir misbrukt til fordel for andre policyformål. Blant annet er flere nordiske land tilbakeholdne med å maksimere tilbudet til flyktninger for å hindre at landet blir for attraktivt å reise til. Da risikerer man at helsetilbudet til flyktningene som allerede er i landet blir dårligere, fordi man ønsker å oppnå noe annet. Derfor er det viktig at det vi finner ut blir formidlet klart og tydelig slik at det ikke blir feiltolket eller bevisst misforstått av andre aktører, sier Krasnik.
Feilslåtte tiltak kan gi store konsekvenser
Nøyaktig hvilke konsekvenser feilslåtte tiltak rettet mot flyktninger og migranter har for samfunnet er vanskelig å spå, men Krasnik er sikker på at følgene kan bli alvorlige.
– Hvis det fortsetter å komme flyktninger til Norden, noe vi må anta at det gjør, så kan det få alvorlige konsekvenser hvis integrasjonen ikke er vellykket. Det er viktig at de nordiske landene identifiserer hvilke tiltak som fungerer best og mest effektivt. Hvis vi ikke klarer dette, vil det føre til enorme samfunnsproblemer, både økonomisk og sosialt, og vi risikerer å få et samfunn i konflikt med seg selv, hevder professoren før han trekker frem et eksempel:
– Eksisterende forskning viser at mennesker med traumer etter å ha vært på flukt er vanskelig å integrere i samfunnet. Derfor er det viktig å raskt identifisere hvem dette gjelder ved ankomst til landet og iverksette tiltak, men dette er sjeldent tilfelle. Det vil være klokt å ha psykolog og helsepersonell tilgjengelig, men dette er også et prioriteringsspørsmål. Velger man å ikke øke ressursene innen dette området, vil samfunnet bli straffet på lengre sikt. Det betyr at man vil få andre og mer alvorlige problemer, i tillegg til betraktelig høyere kostnader enn hvis vi tilbyr god behandling på et tidlig tidspunkt.
Registre og policyanalyser skal gi innsikt
CAGE vil bruke ulike metoder for å få best mulig innsikt og vil i starten fokusere på å få ut data fra de nordiske registrene om helsetilstand, utdanningsnivå og hvilke arbeidsmarkedstiltak flyktningene går gjennom, i tillegg til policyanalyser av de ulike løsningene man har valgt i landene. I løpet av prosjektet vil de foreta kvalitative casestudier.
– Informasjonen fra registrene gjør at vi kan sammenligne data om flyktninger i hele Norden, noe som kan være en utfordring nasjonalt ettersom mange undergrupper kan være ganske små. Det gjør det vanskelig å konkludere, sier Krasnik.
– Utfordringen er at det tar tid å få tilgang til registrene. Grunnen er strenge krav til å overføre individdata over landegrensene, og det er også ulik praksis på hvordan dette gjøres. Samtidig har vi god dialog med de nordiske statistikkbyråene, så jeg er optimistisk til at man vil klare å bli enige om de juridiske og etiske hindringene og finne en løsning som gjør prosessen enklere i fremtiden. Da vil nordiske forskere få tilgang til informasjon fra alle landene, slik at analyser kan gjøres på individdata fra hele Norden, noe som vil være naturlig ettersom vi er så like, forklarer han videre.
Claire Mock-Muñoz de Luna er tilknyttet CAGE som phd-student og medvirker i innhenting av policydokumenter og den videre analysen av løsningene som er valgt i Norden.
– Det blir interessant å belyse forholdene gjennom policydokumentene fordi man i Norden har valgt lik praksis innen mange områder, spesielt innen helse og velferd, men til dels veldig forskjellig når det kommer til flyktningeområdet. Vi kommer også til å gjennomføre kvalitative casestudier gjennom intervjuer med flyktninger i Norge og Finland, sier Mock-Muñoz de Luna.
Norden kan gi Europa svar
Med et nordisk perspektiv på forskningen håper CAGE å komme med viktige bidrag til hvordan flyktninger kan tas imot og ivaretas best mulig i Norden.
– Ettersom policy og praksis er ulik kan vi se effekten av at man i land som ligner ganske mye på hverandre velger forskjellig politikk på flyktningeområdet, noe som igjen gir ulike konsekvenser. Det betyr at CAGE forhåpentligvis kan bidra til at vi får mer kunnskap om hvordan forskjellige valg påvirker integrasjonen av flyktninger i Norden, forklarer Krasnik.
– På grunn av de siste års flyktningebølge over Europa er det stor etterspørsel etter forskning innen dette området, og i resten av Europa ser man til Norden med interesse. Både EU og WHO er interesserte i flere prosjekter som tar for seg problematikken vi ser på, fortsetter han.
Positive til nordisk samarbeid
I tillegg til å jobbe med et tidsaktuelt forskningsprosjekt er både professor Krasnik og Claire Mock-Muñoz de Luna entusiastiske over å få jobbe med sine nordiske kolleger.
– Det vil alltid være ulikheter når forskjellige forskningsinstitusjoner er involvert, men CAGE har så langt vært en veldig fin erfaring. Jeg hadde jobbet med noen av forskerne tidligere, men vi er nå blitt godt kjente alle sammen, og samarbeidet har så langt vært veldig fruktbart. Jeg vil gå så langt som å si at jeg ser på dem som venner, sier en smilende Mock-Muñoz de Luna.
– I Norden har vi en felles kulturell og organisatorisk bakgrunn som gjør at vi jobber på samme måte når det kommer til forskning og er ofte enige om problemstillinger og rammene rundt oss, mens i EU-samarbeid kan det gå mye mer tid til å finne ut av kulturelle forskjeller og arbeidsformer. Mange har også et litt annet forhold til tidsfrister og arbeidsplaner enn vi har i Norden, legger Krasnik til.
God helse gir bedre integrasjon
Utgangspunktet for CAGE er at dårlig helse begrenser integrasjon, ettersom det blir vanskelig å ta utdanning, noe som igjen fører til at det blir utfordrende å få fotfeste i arbeidsmarkedet. Samtidig synes Krasnik dialogen om spørsmål knyttet til helse og sosiale utfordringer ikke er god nok i Norden.
– CAGE ønsker å finne ut av hvordan man kan bevare et godt velferdstilbud til alle, inkludert flyktningene, og det er helt avgjørende å kunne tilby det hvis vi ønsker en harmonisk utvikling av de nordiske samfunnene. For eksempel etterspør helsepersonell videreutdanning slik at de kan få bedre kulturell forståelse og innsikt i sykdommer som ikke er så vanlige i Norden, forklarer han.
– Men den nordiske dialogen rundt denne problematikken er ikke-eksisterende. Det snakkes mye om grensekontroll og politisamarbeid, men helse har ikke hatt noen høy profil i den nordiske debatten. Forhåpentligvis kan forskningen vår gjøre noe med dette, sånn at vi på den måten kan få politikere og beslutningstakere med ulike perspektiver i tale, fortsetter Krasnik.
NordForsk ga liv til CAGE
Professor Krasnik fastslår at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre CAGE uten NordForsks helse- og velferdsprogram.
– NordForsks rolle har vært helt avgjørende. Et samarbeid på tvers av landegrensene og dermed tilgang til forskere som besitter den nødvendige kompetansen som behøves for å svare på disse komplekse problemstillingene hadde vært umulig å få til uten NordForsk, sier han.
– På et tidspunkt da flyktningene og migrasjonsspørsmålet ikke var toppsak i media var NordForsk tidlig ute og forstod betydningen av temaet. Nå er det blitt et høyt prioritert samfunnsspørsmål, og takket være NordForsk vil Norden få tilgang til informasjon som vil være sentral i årene som kommer. Jeg håper de vil fortsette å spille en markant rolle på dette viktige forskningsområdet, avslutter professor Allan Krasnik.
