Denne rapport indeholder konklusioner og anbefalinger til fælles aktiviteter omkring forskningssamarbejde inden for persontilpasset medicin i de nordiske lande. (Kun på engelsk).
Persontilpasset medicin, der tilbyder den enkelte patient en mere præcis og målrettet diagnostik og behandling, er et af de områder, hvor de nordiske lande kan komme til at spille en afgørende rolle gennem et forskningssamarbejde. Nu præsenterer Den nordiske samarbejdskomite for medicinsk forskning (NOS-M) konklusioner, muligheder og anbefalinger i en nyligt offentliggjort rapport.
Verdens helseorganisasjon kaller luftforurensning den største miljømessige helsetrusselen i verden. Hvert år dør rundt 10 000 mennesker i Norden for tidlig på grunn av forurenset luft, men likevel er det stor usikkerhet rundt hvilke forurensende stoffer som er mest helseskadelige. Det skal professor Jørgen Brandt og NordForsk-prosjektet NordicWelfAir finne ut av.
Store fremskritt innen mange fagområder gjør det i dag mulig å persontilpasse medisinsk behandling. Likevel mangler det i stor grad produkter som gjør dette mulig i praksis, spesielt ved behandling som pasienten selv foretar hjemme. Det ønsker Nordic POP å gjøre noe med. — Vårt mål er å utvikle fremtidens farmasøytiske produkter og teknologiske løsninger, hvor individuelt tilpasset medisinsk behandling er nøkkelord, sier professor Ingunn Tho fra Nordic POP og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo
Nordisk komité for bioetikk arrangerte nylig konferansen «Bioethics of clinical innovation and unproven methods» i samarbeid med Center for Retlige Studier i Velfærd og Marked ved Københavns Universitet. Konferansen tok for seg etiske problemstillinger knyttet til kliniske innovasjoner og eksperimentell behandling i dagens helsevesen.
Aldri før har så mange barn og unge i Norden overlevd kreft, men livet etter en kreftsykdom kan være utfordrende. Ulike senskader kan føre til at barnekreftoverlevere sliter med konsentrasjonsvansker, trøtthet, eller depresjon, i tillegg til at kreften og behandlingen øker risikoen for en lang rekke sykdommer. Samtidig mangler man kunnskap om hvordan barnekreftoverlevelse påvirker utdanning, arbeidsliv og familieliv. Ved hjelp av nordiske registre skal NordForsk-prosjektet SALiCCS gjøre noe med det.
Under årets AAAS-konferanse i Washington D.C. deltok NordForsk med sesjonen Nordic Registers and Biobanks: A Goldmine for Precision Medicine Research. Sesjonen satte søkelyset på hvordan de nordiske registrene benyttes innen forskning, og hvordan nordiske forskningsråd og beslutningstakere jobber sammen for å fremme registerforskning over landegrensene. Innleggene ble holdt av Camilla Stoltenberg, direktør ved det norske Folkehelseinstituttet, professor Paul W. Franks fra Lund universitet, og NordForsks Maria Nilsson.
I flere hundre år har de nordiske landene samlet inn opplysninger om hver enkelt borger. Det finnes registre i Norden som går helt tilbake til 1700-tallet med informasjon om blant annet fødested, giftemål, og død. I våre dager er det enda flere registre, og kobler man registerdataene sammen, gir det uendelig med informasjon om en persons livsløp. Denne informasjonen er god som gull og uvurderlig for nordiske forskere som kilde til unik kunnskap. Den 17. februar, under årets American Association for the Advancement of Science-konferanse i Washington D. C, forteller Maria Nilsson om NordForsks satsing på å fremme nordisk forskningssamarbeid basert på registerdata.
