Ifølge forskerne i prosjektet EnJUSTICE er det fortsatt slik at mange grønne initiativer ikke tar tilstrekkelig hensyn til urfolk og lokalsamfunn. Det betyr at samfunn som ofte bor tettest på de naturressursene som de grønne prosjektene retter seg mot, kan oppleve at deres perspektiver, levesett og kunnskapssystemer blir ekskludert fra beslutningsprosessene.
«Manglende representasjon og en skjev maktbalanse gjør det svært utfordrende å sikre en inkluderende prosess i den grønne omstillingen,» sier Vasilis Galis, leder av EnJUSTICE-prosjektet.
Galis og hans kolleger fremhever at det er spesielt viktig å inkludere urfolk og lokalbefolkning i den nordisk-baltiske regionens grønne omstilling. For dersom de ikke blir inkludert, vil samfunnet risikere å forverre historiske urettferdigheter og skape nye former for miljømessig ulikhet.
Ved å fokusere på urfolk og grasrotmiljøer, har prosjektet som mål å endre debatten om grønn omstilling, slik at oppmerksomheten i større grad rettes mot likhet, rettferdighet og demokratisk deltakelse. «Vi håper at vi sammen med urfolk og lokale interessenter kan skape en mer helhetlig forståelse av miljørettferdighet og påvirke den nordiske tilnærmingen til grønn omstilling,» sier Galis.
Samfunnsmessige endringer
Det fulle navnet på prosjektet er «Transformative environmental justice», et ofte benyttet begrep i forskning på den grønne omstillingen. Dette begrepet bygger på en anerkjennelse av at marginaliserte befolkningsgrupper gjennom historien har vært utsatt for diskriminering og overgrep, og tar sikte på samfunnsmessige endringer ved å styrke underrepresenterte grupper i miljødebatten.
Den viktigste faktoren som skiller en transformativ miljørettferdighetspraksis fra energipolitikk og -forskning, er at sistnevnte ofte favoriserer forståelser som føre til at innbyggerne først og fremst betraktes som passive aktører. Mens dette prosjektet snarere tar utgangspunkt i de marginaliserte og ekskluderte lokalsamfunns perspektiver for å forstå miljørettferdighet og bærekraft.
Slik sett handler den grønne omstillingen ikke bare om å redusere karbonutslipp eller implementere fornybar energi – det handler om å endre samfunnet på en måte som sikrer rettferdighet for alle.
Partnerskap og kunnskapsdeling
Gjennom partnerskap med urfolks- og lokalsamfunn skal EnJUSTICE utforske hvordan disse gruppene aktivt kan forme politikk som påvirker deres land og liv, og sikre at den grønne omstillingen gjenspeiler deres kunnskap, behov og ambisjoner.
Prosjektet tar også sikte på å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av grensene, og å bidra til utviklingen av politiske løsninger som ikke bare er miljømessig bærekraftige, men også sosialt rettferdige.
For å nå disse målene vil prosjektet benytte et nettbasert forum der partnerne i lokalsamfunnene kan kommunisere direkte og utveksle erfaringer.
«Med tanke på den geografiske spredningen av urfolks- og grasrotsamfunnene vi ønsker å samarbeide med, er er det et viktig siktemål å utvikle en digital plattform som vil legge til rette for utveksling av kommunikasjon, kunnskap og politikk mellom disse samfunnene», sier Galis.
Nordiske og baltiske case-studier
EnJUSTICE skal gjennomføre fem ulike case-studier i Sverige, Norge, Finland, Grønland og Litauen:
- Utvinning av sjeldne jordartsmetaller i Kiruna i Sverige.
- Elektrifisering av Melkøya gasskraftverk i Norge.
- Utbygging av vindkraftverk i NordNorge, som møter motstand fra samiske grupper i Finland og Norge.
- Gruveprosjektet Kvanefjeld på Grønland.
- Utbygging av vindkraftverk i Litauen.
Transformative environmental justice (EnJUSTICE)
Prosjekt med oppstart i 2025, finansiert gjennom NordForsks initiativ for Grønn omstilling.
Prosjektet har med forskere fra følgende institusjoner:
- IT-Universitetet i København, Danmark
- Lunds universitet, Sverige
- Mykolas Romeris-universitetet, Litauen
- Finlands miljöcentral, Finland
- Universitetet i Oslo, Norge