I den nye publikasjonen Relational Wellbeing in the Lives of Young Refugees, et spesialnummer av tidsskriftet Social Sciences, undersøker forskere hvordan unge flyktninger skaper god livskvalitet for seg selv og andre mennesker der de har søkt tilflukt.
Artiklene bygger i hovedsak på innsikter fra det NordForsk-finansierte prosjektet Drawing Together. De tar for seg hvordan unge flyktninger sammen skaper en følelse av livskvalitet for seg selv og andre. En slik tilnærming, hevder forskerne, tilbyr nye måter å tenke om årsakene til livskvalitet i flyktningers liv.
Les/last ned publikasjon:
Relational Wellbeing in the Lives of Young Refugees
En spesialutgave av Social Sciences.
Redaktører: Ravi K. S. Kohli, Marte Knag Fylkesnes,
Mervi Kaukko and Sarah C. White.
Forskerne søker å endre eksisterende narrativer om flyktningers lidelser. Det ønsker å nyansere det litt ensidige bildet av flykninger som svake og ensomme, og vil at egenskaper som utholdenhet, talent og hardt arbeid blir en del av vår felles forståelse i diskusjoner om integrering av flykninger.
Forskerne legger til grunn at livskvalitet og velvære er relasjonelt. Det eksisterer mellom så vel som innenfor mennesker. Vi er relasjonelle subjekter, og livskvalitet og velvære er grunnleggende knyttet til å ta vare på og dele med andre. På engelsk bruker forfatterne begrepet "relational wellbeing".
Artiklene kaster lys over de relasjonelle kompleksitetene som følger med tvungen migrasjon og integrering. De utforsker hvordan lokale, nasjonale og transnasjonale relasjoner resonerer for unge flyktninger, og ser på hvordan "relational wellbeing" endrer seg over tid og på tvers av kontekster, ettersom minner fra fortiden, nåværende opplevelser og aspirasjoner for fremtiden alle flettes sammen i konstruksjonen av livet etter en vellykket asylsøknad.
I Drawing Together-prosjektet har forskere jobbet med grupper av unge flyktninger i Finland, Norge og Skottland over en periode på tre år for å undersøke hvordan de tegner og beskriver sine nettverk og relasjoner. Gjennom en serie kunstverksteder og intervjuer utforsker forskerne hvordan deres sosiale nettverk flyter og utvikler seg over tid. Ved å benytte metoder fra visuell kunst og filmproduksjon, tilbyr forskerne måter å engasjere seg med unge flyktninger utover det talte ord, der kreativitet finner en viktig plass i deres liv.
Til slutt tar de også for seg betydningen av politiske og juridiske strukturer som skaper muligheter og begrensninger for unge flyktninger som ønsker å skape seg et godt liv.
Publikasjonen skal ikke bare bidra til den akademiske diskursen om flyktningers velvære, men tilbyr også verdifulle innsikter for beslutningstakere, praktikere og alle som er interessert i å fremme et mer inkluderende og støttende miljø for unge flyktninger.
