Børn på rutsjebane på en skole i København

Slik skal barn føle seg mer hjemme på skolen

Forskningsprosjektet Politics of Belonging: Promoting children´s belonging in educational settings across borders ønsker å samle kunnskap om hvordan man kan fremme inkludering og styrke følelsen av tilhørighet for barn tidlig i utdanningsløpet.

Viktigheten av tilhørighet

Tenk tilbake på barndommen. Kan du huske hvor viktig følelsen av å være en del av noe var? Vennene dine, klassekameratene dine eller familien din?

- Å være en del av noe og føle tilhørighet er noe svært menneskelig. Det er et dypt eksistensielt spørsmål og en menneskelig nødvendighet, sier professor Eva Johansson fra Universitetet i Stavanger, leder av prosjektet Politics of Belonging: Promoting children´s belonging in educational settings across borders.

Når vi i dagligspråket snakker om følelsen av tilhørighet så forbindes det ofte med nasjonalitet eller etnisitet. Forskningsprosjektet Politics of Belonging fokuserer imidlertid på hvordan en følelse av tilhørighet er viktig for ethvert felleskap vi er en del av og spesielt viktig i tidlig barndom.

- Tilhørighet er en relasjon mellom individet og omverden. Det er en «følelse av å høre til». Vi tror at å fremme tilhørighet er en måte å skape bedre grunnlag for læring. Det vi håper på er å gjøre skolene til plasser der man kan føle seg enda mer hjemme, sier Anna-Maija Puroila fra Universitetet i Oulu i Finland.

Tidligere har man innen utdanningsforskning hatt søkelys på utfordringene med inkludering og ekskludering. For det å inkludere barn og forhindre ekskludering blir en stadig viktigere utfordring i moderne flerkulturelle samfunn.

- Å ha søkelys på tilhørighet kan være en måte å fremheve inkludering og forhindre ekskludering, fordi tilhørighet er direkte knyttet til hvorfor noen blir inkludert eller ekskludert, tror Eva Johansson.

Johansson og Puroila understreker også at tilhørighet er spesielt viktig i tidlig barndom. Å ha en følelse av tilhørighet kan være et barns sikkerhetsnett når verden rundt er i konstant forandring, og kan være spesielt viktig for barn med flerkulturell bakgrunn.

- Vi tror at en forståelse av tilhørighet kan være en plattform for bedre undervisning av unge barn. Tilsvarende kan manglende forståelse være grobunn for mange av problemene vi ser i skolen i dag. Det er viktig for barnet som individ, men også læringsevnen at barnet finner sin plass i felleskapene rundt dem. Og vi mener at læringsinstitusjoner kan legge til rette for dette, sier Johansson.

Professor Eva Johansson, prosjektleder for forskningsprosjektet Politics of Belonging Promoting children´s belonging in educational settings across borders.

Bevisstgjøring av tilhørighet

Forskningsgruppen mener bestemt at tilhørighet burde være en utdanningsfaglig bekymring for både lærere, politikere og utdanningsinstitusjoner.

- Vi gjør ikke dette bare for å prate mellom oss forskere. Vi gjør dette for å skape oppmerksomhet rundt noe vi mener er underkommunisert. Vi ønsker at lærere, foreldre og beslutningstakere skal forstå viktigheten av tilhørighet, sier Puroila.

Johansson er enig.

- Det er viktig at det utdanningsfaglige miljøet og våre politikere er klar over hvor viktig tilhørighet er i utdanningsløpet. Jeg mener at forskningsgruppens nye kunnskap på området kan hjelpe samfunnet til å få øynene opp for begrepets betydning.

Gruppens arbeid nærmer seg slutten og fruktene av forskningen vil bli fortløpende presentert i løpet av året.

Gode læringsverktøy

Forskningsgruppen utvikler også konkrete verktøy som lærere kan bruke i klasserommet for lettere å forstå og fremme tilhørighet. Håpet er at lærere aktivt skal påvirke elevens følelse av tilhørighet når de kommuniserer i klasserommet.

- Tilhørighet må planlegges, og dette er grunnen til at vi utvikler verktøy for å hjelpe lærere forstå og fremme tilhørighet. Det er viktig at dette kan settes ut i praksis og for oss en essensiell del av forskningsprosjektet, sier Puroila.

Dosent Anna-Maija Puroila

Det er viktig å huske at tilhørighet som begrep er ganske nytt for våre utdanningsinstitusjoner og derfor byr fremtiden på flere utfordringer.

- Vår forskning og fremtidig forskning må kartlegge de positive og negative konsekvensene av vår nye kunnskap. Hvordan kan vi skape tilhørighet? Hvordan kan vi lage effektive verktøy til skolen? Å jobbe med dette fremover blir viktig. Vi må legge gode planer og bevisstgjøre hele økosystemet innen skole og utdanning, fra politiker til elev, sier Eva Johansson.

Verktøykasse for refleksjon

  • Et av de finske delprosjektene har utviklet en "refleksjonsverktøykasse".
  • Verktøykassen skal hjelpe lærere på førskoler og skoler med spørsmål som er viktige for barns tilhørighet i hverdagsliget.
  • Verktøykassen inneholder seks viktige temaer for barns tilhørighet: overganger, forholdet til jevnaldrende, mangfold, materielle omgivelser, institusjonell og pedagogisk praksis, og kommunikasjon.
  • Hvert tema inneholder en kort tekst som viser hvorfor temaet er viktig for barns tilhørighet, og noen spørsmål som skal diskuteres.

Nordisk samarbeid

Når utdanningssystemene ligner hverandre, og forskningsinstitusjonene er oversiktlige, blir det enklere å sammenligne store data på tvers av landegrensene. Men det er viktig å ikke være blind for alle forskjellene også. Derfor er Nederland en veldig velkommen samarbeidspartner i prosjektet. Det er mange likheter mellom Nederland og Norden, men også betydelige forskjeller som gjør forskningen mindre navlebeskuende.

- Det er fint å samarbeide med land som har mange av de samme utfordringene. Samarbeidet bærer frukter og jeg tror alle er parter er fornøyde. Det vi gjør er å lære sammen og av hverandre, samtidig som vi diskuterer forskningsresultatene for å få en bedre forståelse på tvers av landene, sier Eva Johansson.

Samarbeidet har vist de forskjellige utdanningssystemene har mye til felles, men også tydelige forskjeller.

- Det var interessant å sammenligne likheter og ulikheter. Ett eksempel er at vi måtte lage et nytt ord for tilhørighet på islandsk fordi det ikke eksisterte fra før. Alt dette viser at samarbeid ikke bare gjør at vi lærer av hverandre, men at vi også får kunnskap om oss selv, avslutter Puroila.