Det nordiske universitetsnettverket NordPlant – A Climate and Plant Phenomics Hub for Sustainable Agriculture and Forest Production in Future Nordic Climates – arbeider for å fremme bærekraftig jord- og skogbruksproduksjon i fremtidens nordiske klima.
Erik Alexandersson er forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet og leder av NordPlant. Han forteller at det største problemet med klimaendringene for jordbruk og skogbruk er mangelen på forutsigbarhet.
– Uforutsigbarheten er den største utfordringen nå. Den siste sommeren er et godt eksempel. Først kom det en lang tørkeperiode begynnelsen av sommeren, i mai og juni, og så kom det enorme mengder nedbør senere på sommeren. Særlig det vi kaller mikrotørker, når vi opplever 3 til 4 uker uten nedbør, er veldig kritisk for landbruket, spesielt i begynnelsen av sesongen. Da setter røttene seg, og det påvirker hele sesongen. Dette medfører mindre avlinger, men enda viktigere er det at avlingene blir av dårligere kvalitet.
Alexandersson forteller at dette er negativt for både produsenter og forbrukere:
– Både mel og frukt har ulike klassifiseringer, og når et produkt går fra klasse A til klasse B, så har det store konsekvenser. Når dette skjer med for eksempel epler, kan man ikke lenger selge dem som epler. De kan kun benyttes til å lage juice. Det fører til enorme inntektsbortfall. I et slikt scenario kan det være at landbruket bør nedprioritere kvantitet og heller satse på vekster som har stor motstandskraft og høy kvalitet.
Norden står overfor likeartede problemer, men ikke nødvendigvis på samme tid, forklarer Alexandersson.
– Innenfor Norden er det større skille mellom nord og sør enn øst og vest, og det er i sør at klimaendringene manifesterer seg først. Det gjelder både nye insekter, men også sopp og bakterier som vi ikke er vant til å ha i det nordiske klimaet. For på samme måte som man kan snakke om invaderende arter, kan man også snakke om invaderende patogener, det vil si vekstsykdommer som rammer jordbruket, og dette viser seg først i Danmark. Det betyr at Danmark fungerer litt som en lakmustest på hva resten av Norden kan vente seg. Det er veldig nyttig, for da kan vi tidlig avgjøre hvilke tiltak som behøves i de nordlige områdene.
Hva bør de nordiske landene gjøre for å møte disse utfordringene?
– I NordPlant arbeider vi mye med det som kalles fenotyping og fjernmåling av planter. Det handler om å observere og registrere ulike planteegenskaper for å forstå deres vekst, utvikling og respons på ulike miljøforhold. Med moderne, spesialiserte instrumenter kan dette gjøres på avstand, uten direkte kontakt med plantene. Vi mener at det som kalles fenotyping og fjernmåling av planter vil være helt avgjørende for de nordiske landene. Det vil hjelpe oss å tilpasse det nordiske landbruket til fremtidige klimascenarier, øke kravet til selvforsyning og forbedre ernæringen. Ved å gjøre dette kan vi overvåke og bedre forstå hva som påvirker avling og kvalitet, inkludert avlingssykdommer og utbredelsen av nye invasive arter som ekspanderer nordover på grunn av klimaendringene.
Fakta: Fenotyping og fjernmåling i NordPlant
Fenotyping av avlinger handler om observasjon og registrering av ulike egenskaper hos planter for å forstå deres vekst, utvikling og respons på ulike miljøforhold. Det innebærer analyse og kvantifisering av egenskaper som plantehøyde, bladareal høyde, bladareal, blomstringstid, sykdomsresistens og avlingspotensial.
Fjernmåling handler om å benytte spesialiserte instrumenter for å samle inn informasjon på avstand, uten direkte kontakt med plantene. Sensorene kan være montert på satellitter, droner eller bakkebaserte plattformer som for eksempel roboter. I NordPlant gjennomføres fenotyping og fjernmåling på laboratorier og felt ved de ulike universitetene, som har spesialisert seg på ulike metoder. For eksempel har Biotron-anlegget ved SLU Alnarp 24 forskjellige forsøkskamre – klimakamre, dagslyskamre, drivhuskamre for presisjonsforsøk og vekstkamre for plantematerialer, mens Plant PhenoLab ved Københavns Universitet har et helautomatisk system for stell, forflytning, overvåkning og måling av planter
Positive effekter
Alexandersson påpeker samtidig at klimaendringene ikke bare har negative effekter:
– En viktig effekt av klimaendringene er at produksjonen faktisk forventes å øke i Norden. Vi får en lengre vekstsesong, og vi kan dyrke andre sorter og både nye og større avlinger. Et eksempel er durra, som nå er mulig å dyrke i det sørlige Norden.
– En annen effekt er større potensial for arktisk landbruk. Nå som det blir færre frostnetter, blir vekstsesongen stadig lengre, og dermed blir det mulig å dyrke nye arter i de nordligste områdene. Vi har blant annet hatt forsøk med poteter i Tromsø-området, og med den fantastiske sommeren de hadde i år, ga det svært gode resultater.
Lærer av hverandre
NordPlant er en nordisk universitetshub. Det betyr at den er et langsiktig partnerskap mellom nordiske universiteter, høyskoler og fagskoler som gjennom et konsortium gjennomfører et utvidet samarbeid i Norden. Denne huben består av forskere fra Sveriges lantbruksuniversitet, Helsingfors universitet, Københavns Universitet, Lunds Universitet og Universitetet i Tromsø.
For Alexandersson har dette vært et verdifullt samarbeid.
– Det viktigste tror jeg faktisk har vært det fysiske og idémessige utbyttet hos de fem universitetene. Fagområdet har utviklet seg veldig mye de senere årene. Vi har fått større datamengder, bedre verktøy for bildeanalyser, og vi anvender nyutviklede sensorer. Da har det vært ekstra viktig å utveksle ideer og metoder, og håndering av data. Der har NordPlant fungert veldig bra, med frisk idéutveksling utenfor de gamle strukturene. Et annet moment er at vi lærer av hverandre, og at vi får synliggjort bevisstheten mellom de nordiske landene på en positiv måte. Det har vært veldig givende.
