Samfunnsnyttig forskning om kvalitet i undervisningen

Kirsti Klette, en av Nordens fremste klasseromsforskere, har vært leder av QUINT siden oppstarten i 2018. Hun forteller at dersom du skal ha nå frem med forskningen og ha såkalt impact, må du jobbe på bred front.

– For oss er det én ting som har vært veldig viktig: viljen og evnen til å tenke og handle bredt. Vi har drevet med alt fra tradisjonell akademisk publisering, via diskusjoner med journalister, politikere og andre beslutningstakere, til å lage læringsressurser og ha tett samarbeid med lærere og rektorer i ulike spørsmål.

– Vi har vært veldig heldige som har hatt forskere som er villige til å arbeide på denne måten. Jeg har tidligere opplevd å være i forskersamarbeid hvor forskerne på en måte ikke vil besudle seg og snakke med dem som er på praksisfeltet eller det politiske nivået. Men slik har det ikke vært her, det har vært en enorm vilje til å nå ut med forskningen.

Hva slags impact har dere hatt?

– Vi har hatt impact på mange ulike måter. Først og fremst har vi hatt akademisk impact ved at QUINT har bidratt til et tett samarbeid mellom nordiske forskere som ikke har jobbet sammen tidligere. Vi har bygd opp et nytt nordisk nettverk innen undervisningskvalitet, der vi møtes for å diskutere og definere undervisningskvalitet, med spesielt fokus på observasjons- og klasseromstudier.

– Dette samarbeidet har også ført til et kraftig nettverk av unge nordiske og europeiske forskere, inkludert PhD-studenter og postdoc-studenter. Vi har fostret en ny generasjon forskere som fokuserer på undervisning. Disse forskerne setter nå tonen og setter i gang nye prosjekter i både Norden og Europa.

Betydelig politisk påvirkning

Klette trekker også frem at prosjektet har hatt gjennomslag overfor nordiske politikere.

– Vi har hatt stor impact på policy-nivå i de nordiske landene, spesielt i Norge, Danmark og Island. Forskerne i QUINT har blitt brukt som eksperter i nasjonale initiativ, og har deltatt i utforming av nasjonale læreplaner og tiltak knyttet til COVID-19-pandemien. I Danmark, Island og Norge er forskerne jevnlig i kontakt med myndighetene, blant annet som ledere og medlemmer i nasjonale ekspertkomiteer. Våre forskere legger fram forskningsbaserte synspunkter på alt fra COVID-forskning til undervisningskvalitet. Allerede i 2021 kunne vi presentere forskning som dokumenterte hvordan pandemien utfordrer den nordiske skolemodellen.

Klette nevner flere konkrete eksempler på hvordan QUINT har påvirket nasjonal skolepolitikk. I Norge har Marte Blikstad-Balas ledet en nasjonal ekspertgruppe for digital læringsanalyse, Inga Staal Jenset har ledet en nasjonal komité om lektorutdanning, og Klette har selv vært med i et nasjonalt utvalg for deling av data.

– På Island har QUINT hatt enorm betydning for Barne- og undervisningsdepartementet, spesielt etter at de fikk lav score på PISA-testene. QUINT-forskere ble invitert til departementet for å diskutere hvordan man kan forbedre undervisningskvaliteten, og våre resultater ble like viktige som PISA-resultatene. Og i Danmark har forskerne fra QUINT deltatt i nasjonale ekspertkomiteer som har tatt for seg spørsmål knyttet til læring under pandemien, nye læreplaner, og det danske skolesystemets kvalitet i undervisningen. Dermed blir den forskningen som er gjennomført i QUINT både direkte og indirekte involvert i utvikling av skolepolitikken, for eksempel i nye læreplaner og hvordan tenke systematisk rundt kvalitet i undervisningen.

Deling av data

Klette trekker også fram at de har utviklet nye metoder for deling av data.

– Jeg vil si at vi ganske i forkant på dette området, fordi vi hadde etablert Teaching Learning Video lab, der vi utviklet et datasett og en plattform for deling av data. Den heter QuintLISANordicDataSet, og har gitt forskerne muligheten til å dele videodata på kryss og tvers av landegrensene. Denne delingen har i sin tur ført til at mange kan benytte dataene. Det er for eksempel skrevet omtrent 50 masteroppgaver på de norske dataene fra dette materialet. Det viser at deling av data er kjempelurt, særlig med tanke på at det er mye data vi ikke klarer å analysere på egenhånd.

Tydelig offentlig profil

QUINT har også hatt betydelig innflytelse i offentligheten. Deltakerne i prosjektet har hatt mange medieopptredener, blant annet gjennom intervjuer, podkaster, debatter, webinarer og lignende.

– Vi har vært hyppig brukt i offentligheten, og det har vært viktig for å formidle våre funn til et bredere publikum. Men dette må også ses i sammenheng med den store aktiviteten i prosjektet. Vi har publisert over 200 artikler, rapporter og bøker, og vi har fått i gang over 20 nye prosjekter, og  11 av dem er store forskningsprosjekter støttet av nordiske forskningsråd. Da sier det seg selv at vi har mye å kommunisere.

Til andre forskere som ønsker å oppnå impact, gir Klette følgende råd:

– Tenk strategisk fra dag én, og tenk bredt. Vær villig til å kommunisere med ulike nivåer, fra lærere til departementer. Samarbeid med forskere som er villige til å delta i bred formidling, og sørg for å få institusjonell hjelp til å tenke hvordan du skaper og måler impact.