I Østersjøen har kommunikasjonskabler mellom Norden og Baltikum blitt kappet flere ganger i det siste. Fremmede makter mistenkes for å stå bak handlingene. Fremmede makter mistenkes også for å få hjelp av kriminelle nettverk til å utføre sabotasjeaksjoner. I de senere årene har voldelige gjengkriminelle begynt å operere på tvers av landegrensene i Norden.
I tillegg lever vi med konstant trussel om terrorangrep utført av enkeltpersoner eller grupper. Både offentlige myndigheter og private aktører er stadig utsatt for cyberangrep. Falske nyheter spres av enkeltpersoner, organisasjoner og statlige aktører med formål å undergrave tilliten til myndigheter, sosial samhørighet og derigjennom demokratiet slik som i Romania hvor man så seg nødt til å underkjenne resultatet av første runde i presidentvalget på grunn av russisk innblanding.
Alt dette er eksempler på det vi kaller "hybride trusler".
I Norden og Baltikum er mye av dette relativt nye trusler og man har begrenset kunnskap om hvordan man best skal bygge beredskap mot dem. NordForsk vil derfor i samarbeid med forskningsfinansiører i Finland, Island, Norge, Sverige, samt Estland og Litauen lyse ut forskningsmidler til prosjekter som både skal frambringe kunnskap om ulike aspekter ved hybride trusler og bygge tiltrengt forskningskompetanse og -kapasitet om hybride trusler i Norden og Baltikum.
"Forskningen skal bidra til å støtte samfunnssikkerhet og motstandskraft i regionen gjennom ny kunnskap og utvikling av løsninger, forbedringer og handlekraftige tiltak. Det er viktig å forstå hvordan myndigheter på ulikt nivå, næringsliv og sivilsamfunnet best kan samarbeide for å gjøre samfunnet mer robust mot hybride trusler," sier Arne Flåøyen, direktør i NordForsk.
Både hybride angrep i seg selv og de tiltak som vil bli iverksatt for å beskytte mot hybride angrep vil kunne påvirke den enkelte borger. Gjennom prosjektene som skal finansieres i denne utlysningen, håper man blant annet å få mer kunnskap om hvordan den enkelte borgers sikkerhet og integritet påvirkes.
"De nordiske og baltiske landene er små hver for seg, men som angrepene mot kommunikasjonskablene i Østersjøen viser, er vi tett forbundet. På grunn av den geografiske nærheten, det politiske og institusjonelle samarbeid og kulturelle felleskap i regionen gir det god mening å samarbeide om beredskap mot hybride trusler i Norden og Baltikum. Ved å skape en felles nordisk-baltiske arena for forskning på hybride trusler, forventes det at kvaliteten på forskningen blir bedre, og relevansen og anvendbarheten av resultatene høyere," sier Arne Flåøyen.
Forskere i alle nordiske land samt Estland og Litauen kan motta midler gjennom utlysningen, men bare forskere i land som har bidratt med penger til den felles nordiske potten, kan være prosjektleder. Det betyr at danske forskere, slik situasjonen er nå, ikke kan søke som prosjektleder, men kun delta som partnere i prosjektene.
Les mer om Ny call på vej: Antagonistiske trusler udfordrer den nordisk-baltiske samfundssikkerhed.
