Innbyggere er ikke bare innbyggere – en abstrakt gruppe mennesker. Innbyggerne er også brukere, kunder, deltakere, eksperter.
I NordForsk-prosjektet Citizens as Pilots of Smart Cities (CaPs) utvikler forskere fra Norden nye metoder for innbyggermedvirkning.
" Å jobbe med lokale myndigheter og innbyggere er en av de mest inspirerende sidene ved prosjektet"
Tuomas Ahola, prosjektleder for CaPs
Rask endring i innbyggermedvirkning
Tuomas Ahola er førsteamanuensis ved Universitetet i Tampere og prosjektleder for CaPs. Han forklarer hvorfor det er viktig å involvere innbyggerne:
– Innbyggerne er sluttbrukere av urban infrastruktur og ulike former for offentlige tjenester. I denne rollen er de ledende eksperter på å evaluere verdien som offentlige fasiliteter og tjenester tilbyr, og de er også eksperter på å foreslå forbedringsområder. Historisk har innbyggerne ofte spilt en ubetydelig og bare symbolsk rolle i byutviklingen. Dette er nå i rask endring, og prosjektteamet i CaPs gjør sitt beste for å fremskynde denne endringen.
Et av målene med CaPs-prosjektet er å utvikle nye metoder som fremmer brukermedvirkning. Kan du gi et eksempel?
– Vi har et utmerket eksempel fra byen Tampere i Finland. Høsten 2020 samarbeidet CaPs-prosjektet med Tampere om å utvikle workshop-praksiser som ble brukt i deres deltakende budsjetteringsprogram. Formålet med workshopene var å designe byutviklingsprosjekter i dialog med innbyggere og offentlige tjenestemenn. Ved å delta i og systematisk observere workshopene, kunne vi anbefale flere tiltak for å forbedre kommende workshoper. Disse anbefalingene gjelder for eksempel de ulike rollene som offentlige tjenestemenn og innbyggere har når de arrangerer workshoper, og hvordan en konstruktiv idédialog kan tilrettelegges.
Dere vil samarbeide med sårbare grupper, som eldre, innvandrere og arbeidsledige. Hvordan tar dere sikte på å involvere dem?
– Forskningen foregår i fire arbeidspakker, hver med konkrete mål. En av dem kalles «Smart city for everyone – no one left behind», som konsentrerer seg om sårbare grupper i samfunnet. Dette er avgjørende, ettersom mange innbyggere ikke får tilgang til, eller er i stand til å bruke ulike digitale tjenester, for eksempel ansettelsestjenester, som er avgjørende for deres velferd. CaPs-prosjektet sørger for at representanter for sårbare grupper kan benytte de arbeidsmetodene de foretrekker – for eksempel åpne personlige diskusjoner.
Prosjektet startet i fjor og vil fortsette til 2023. Kan du beskrive hvordan du har opplevd samarbeidet mellom forskere, kommuner og innbyggere?
– Å jobbe med lokale myndigheter og innbyggere er en av de mest inspirerende sidene ved prosjektet, siden vi kontinuerlig utveksler ideer og vurderer hvordan innbyggere kan bli mer engasjert i bærekraftig byutvikling. Selv om de fleste av disse samarbeidene har funnet sted på nettet, ser vi veldig frem til snart å kunne møte våre dem ansikt til ansikt igjen!
Innbyggermedvirkning i Tuusula
Tuusula er en av kommunene som deltar i CaPs-prosjektet. Tuusula har 39 000 innbyggere, ligger 25 kilometer nord for Helsingfors, og har flere urbane sentre, med Hyrylä som den største.
Her har kommunen arbeidet i flere år med utvikling av sentrale tilbud og tjenester som kjøpesentre, kulturhus og videregående skoler. I løpet av de neste årene skal det bygges rundt 15 000 nye boliger i nærheten av sentrum.
– Det har vært svært nyttig og lærerikt for oss å samarbeide med forskerne,sier Heidi Hagmann, utviklingssjef i Tuusula.
– Utviklingen i Hyrylä vil føre til enorme endringer for kommunen og folket, og derfor er det viktig for oss å involvere befolkningen på en positiv måte. Forskerne i CaPs-prosjektet har hjulpet oss med nye metoder for å involvere lokalbefolkningen, ikke minst i forhold til hvor og når samfunnet kan delta. Som en mellomstor kommune mangler Tuusula ressursene til å gjennomføre denne typen prosjekter på egen hånd, så det har vært svært verdifullt å samarbeide med forskerne og deres metoder, som både er innovative og har høy kvalitet.
Hvordan responderer innbyggerne når dere involverer dem?
– Lokalbefolkningen er ekstremt positive til å engasjere seg. Vi gjennomførte en undersøkelse og fikk flere hundre svar fra beboere som ønsker å spille en rolle i utviklingsprosessen. Vi har startet diskusjonsgrupper og hatt møter med innbyggerne, slik at de er involvert i planleggingsprosessen. Det er en læringskurve for begge parter: vi lærer å involvere innbyggerne, og de lærer å bli involvert
Urbanisering og smarte byer
CaPs er ett av fire forskningsprosjekter under NordForsks program for bærekraftig byutvikling og smarte byer som ser på hvordan byer i Norden kan bli enda mer bærekraftige og klimavennlige.
Smarte byer er et begrep som i økende grad anvendes i bærekraftsdebatter. Hva er det, og hvordan bidrar det til et grønnere og mer bærekraftig Norden?
– Smarte byer utmerker seg ved å utnytte komplementær kunnskap, evner og ressurser fra ulike aktører som offentlige tjenestemenn, selskaper, innbyggere, organisasjoner, og så videre. Gjennom en samarbeidsprosess med nettverk av aktører og nye teknologier, vil smarte byer – over tid – kunne oppnå langsiktig bærekraft.
De nordiske landene er høyt utviklede digitale samfunn. Gir dette et fortrinn i utviklingen av smarte byer?
– De nordiske landene er tidlig ute med å innføre mange typer digitale teknologier. Spesielt åpenheten i ulike typer data og bruk av standardiserte datagrensesnitt gjør det mulig å raskt utvikle og ta i bruk nye verktøy og tjenester som støtter bærekraftig utvikling. Digitale teknologier spiller også en viktig rolle i inkluderingen av innbyggere i byutvikling, da de pleier å være mer kostnadseffektive, visuelle og øyeblikkelige inngangspunkter for deltakelse enn tradisjonelle alternativer.
Hvordan vil forskningsprosjektet ditt bidra til utvikling av smarte byer?
– CaPs-prosjektet utvikler skalerbare, gruppespesifikke og brukervennlige metoder som fremmer innbyggerdeltakelse i smart og bærekraftig byutvikling i nordisk sammenheng.
Innbyggermedvirkning i Norden
Norden har som mål å være den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030. Dette er kjernen i visjonen som Nordisk ministerråd og de nordiske statsministrene vedtok i august 2019.
For å realisere denne visjonen vil Ministerrådet arbeide for å involvere alle som bor i Norden i det grønne skiftet og den digitale utviklingen, og støtte og inkludere sivilsamfunnet i sitt arbeid.
Norden som världens mest hållbara och integrerade region. Handlingsplan 2021–2024