Samtidig rotfester de nye digitale teknologiene ulike forestillinger om fremtiden og politiske valg, sier Vasilis Galis fra IT-Universitetet i Danmark. Han har ledet et stort internasjonalt forskningsprosjekt, CUPP (Critical Understanding of Predictive Policing), som nærmer seg slutten. Målet med CUPP er å kritisk undersøke konsekvensene av ny teknologi og avansert dataintegrasjon og -analyse i politiarbeidet i Danmark, Norge, Sverige, Estland, Latvia, Estland, Latvia og Storbritannia.
Galis forteller at valget mellom å outsource utviklingen av digitale verktøy eller å utvikle dem internt har vært gjenstand for seriøse diskusjoner. Diskusjonene har handlet om hva som er best og mest effektivt med tanke på rettshåndhevelse, samt hensynet til personvern og sikkerhetsrisiko. Til syvende og sist har noen nordiske regjeringer besluttet å utvikle digitale verktøy internt, mens andre har outsourcet utviklingen.
Galis forklarer at myndighetene i de landene som har anskaffet ny digital teknologi, har forsøkt å tilnærme seg digitaliseringsprosessen med en slags nøytralitet og vitenskapelig validitet:
"Når du begynner å se under overflaten, innser du at spesifikke politiske doktriner som nyliberalisme, kravet om effektivitet eller ønsket om å gjøre ting raskt, har skapt mye oppstyr i politiorganisasjonene, og folk har reagert negativt på disse prosedyrene - både når det gjelder anskaffelsesprosessen og nye måter å jobbe på."
Utfordringene ved outsourcing
Et annet eksempel på den ikke-nøytrale og politiske innflytelsen i digitaliseringen av politiet er valget av hvem som skal utvikle den nye programvaren.
"I Danmark og Norge har politiet valgt å samarbeide med det amerikanske selskapet Palantir, og dette valget har blitt oppfattet av både lokal og internasjonal presse som politisk motivert og ikke-nøytralt på grunn av det store selskapets omdømme og samarbeidspartnere. Selv når man ser på den internasjonale debatten om "big tech", teknologien til å forutsi, digitalt politiarbeid og etterretningsstyrt virksomhet, har den ikke vært ukomplisert eller nøytral", forklarer Galis.
Han forteller videre at samarbeidet mellom politiet og Palantir tilsynelatende har gått knirkefritt i Danmark, men at det har vært betydelige problemer i Norge. Her valgte politiorganisasjonen å ikke kjøpe hele systemet fra Palantir, men bestemte seg i stedet for å utvikle deler av systemet internt, noe som resulterte i mange unødvendige kostnader.
Og så har vi Sverige, sier Galis:
"I Sverige valgte politiet å gjøre deler av utviklingen internt. Samtidig har den offentlige debatten og innsikten i politiets digitalisering vært ganske begrenset i et nordisk land som er stolt av sin åpenhet og offentlige innsyn. Stadig flere journalister har imidlertid fattet stor interesse for politiets digitaliseringsprosess – ikke minst med den pågående ‘gjengkrisen’ som bakteppe. Dette har utløst en debatt om befolkningens sikkerhet. Men her kan man se hvordan spesifikke hendelser instrumentaliseres for å akselerere transformasjonen av statens og politiets teknologiske arsenal, uavhengig av hvor relevante disse verktøyene er for å løse problemet."
Ifølge Galis er debatten om temaet todimensjonal:
"Hvis man ser på det store bildet, er det en viss type kriminalitet som får mye oppmerksomhet fra politikere og medier i Sverige, og det har skapt stor etterspørsel etter mer politi, mer overvåking og flere digitale løsninger - til tross for at kriminaliteten i Skandinavia generelt er på vei ned."
Galis sier at beslutningene til en viss grad har blitt hastet igjennom, fordi politikere og medier krever raske og iøynefallende løsninger. Disse løsningene og tempoet, som de har fått innpass i den offentlige debatten og forvaltningen med, har imidlertid gått på bekostning av hensynet til personvern, overvåking, menneskerettigheter og statens inngripen i vår digitale kommunikasjon. Dette er et gjennomgående trekk i alle landene som CUPP har studert", sier han.
Galis sier videre at spesifikke begreper har blitt brukt for å intensivere outsourcing og anskaffelse av nye digitale verktøy:
"For eksempel har ideen om "War on Crime" blitt intensivert, og diskusjonene knyttet til "War on X" har blitt svært militariserte. Selv om dette har beroliget de skandinaviske samfunnene betraktelig og ført til større aksept for ny teknologi og manglende offentlige anskaffelsesprosedyrer som en akseptabel konsekvens av "krigen mot X", har det likevel ført til en situasjon der digitaliseringsprosessen har blitt en lukket og ugjennomsiktig prosess."
En ny semantikk og kategorisering av befolkningen
Galis sier at politiets arbeide har endret seg markant som følge av digitaliseringen:
"Politiarbeidet står foran store endringer. Selv om politiet alltid har vært nødt til å samle inn data når en forbrytelse er begått, gjør nye digitale verktøy det nå mulig å bruke forebyggende metoder også. Det betyr at politiet ikke nødvendigvis trenger å reagere på en forbrytelse, men at man i stedet kan bruke en ny generasjon dataanalytikere som bruker data til å lage rapporter og prognoser for å forutse fremtidige hendelser."
Dette har ført til at eksisterende metoder og praksiser enten har kollidert med eller blitt supplert av de nye forestillingene om politiarbeid:
"Selv om politiet selvsagt alltid har drevet med overvåking og forsøkt å forutsi hendelser, har de nye digitale verktøy satt fart på analysene og faktisk gjort politiet mer effektivt, ettersom betjentene nå bruker mye mindre tid på manuelle databasesøk under pågående etterforskning. Strukturen i dataprogramvaren er imidlertid ikke basert på objektive eller vitenskapelige mål, men først og fremst på semantikk og valg foretatt av private aktører og representanter for politiorganisasjonen."
Da Galis og kollegene hans undersøkte et Palantir (nevnt tidligere i denne artikkelen), ble de ganske overrasket da de kom over et svært kontroversielt begrep, "ontologi":
"Palantir sa at 'vi utvikler en ontologi'. I filosofien har ontologi en helt spesifikk betydning som beskriver hvordan vi oppfatter verden. Samfunnsforskere ser på ontologi som en del av det å skape en virkelighet. For oss gikk alarmklokkene umiddelbart da vi hørte dataingeniører si at de utviklet en ontologi", sier Galis, og fortsetter:
"Når du ser på konseptet, bruken og implementeringen av ontologi, skjønner du raskt at programvareselskaper, i samarbeid med myndigheter og politimyndigheter, har skapt deres egen semantiske verden, det vil si en verden av tolkninger med klassifiseringer, kategoriseringer og funksjoner innebygd i programvaresystemene. Og det er disse systemene som får politiet til å oppføre seg på en bestemt måte."
Som eksempel bruker Galis en politipatrulje som har blitt kalt ut til et område der det er mistanke om en forbrytelse. Når politibetjentene bruker mobiltelefonen eller nettbrettet til å registrere noe, kan de velge mellom en rekke alternativer, for eksempel innbrudd, drapsforsøk osv.
"Når du lager en modell med valgmuligheter, beskriver du verden på en bestemt måte, men du utelukker også annen semantikk og andre muligheter. Selv om valgmulighetene kan være svært brede, utelukker det likevel andre forståelser eller kategoriseringer av kriminalitet. Denne typen etablering av en virkelighet gjennom semantikken som er innebygd i systemene, det vil si den datavitenskapelige ontologien som politiet står overfor, skaper bestemte verdener med et spesifikt sett av klassifiseringer."
Ifølge Galis viser CUPP-forskningen at disse klassifiseringene fører til at visse forbrytelser prioriteres fremfor andre, for eksempel gjengkriminalitet fremfor vold i hjemmet. Digitale verktøy er altså ikke bare teknologier som beskriver verden - de er også med på å forme den.
"Vår ambisjon med forskningsprosjektet er at digitaliseringen endrer samfunnet dramatisk, og vi ønsker å gjøre oppmerksom på at det finnes andre alternativer til den 'nye' måten å drive politiarbeid på. For det som regjeringene og politimyndighetene har presentert som en svært vitenskapelig og nøytral prosedyre, er faktisk ikke nøytral. Men det finnes alternativer, og samfunnene bør utforske slike alternativer som forhåpentligvis kan gi mer åpenhet og som respekterer de grunnleggende menneskerettigheter."
Les mer om CUPP-prosjektet i vår nylig publiserte rapport Fast Track to Vision 2030 (side 28-32).
